DANS FOR VOKSNE*

– hst 2011 –

 

about * super ultra North of everything project (svalbard) * programme till now * archive (sort of)  * print your own programme folder * check out: noise & capitalism * on noise in norway (in norwegian) *

 

////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

 

2. september        Den Norsk-sterrikske hoppuka – improvorkester

3. september        Den Norsk-sterrikske hoppuka – byrominteraksjon

3. september        Den Norsk-sterrikske hoppuka – utstilling og konsert

6. – 11. september   Feltopptaksprosjektet

11. september       Presentasjon av feltopptaksprosjektet

16. september       Daniel Lercher og Kjetil Hanssen

20. september       Mekkedag

5. oktober         Junko – konsert

6. oktober         Junko  – presentasjon

18. oktober        Mekkedag

26. oktober        Onsdagsdebatten – Robert Piotrowicz + Lemur + Anla Courtis + Thomas Holme + bok- og platestands + debatt.

15. november        Mekkedag

13. desember        Mekkedag

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

DEN NORSK-STERRIKSKE HOPPUKA

 

Dette er et musikalsk arrangement 2-3. september, med deltakere fra Norge og sterrike. To dager er kanskje litt kort til bli kalt ei uke. Til gjengjeld tyer vi geografien ved ha med artister fra andre land ogs. Arrangementet er tredelt, og hver del en helhet i seg selv. Hele uka er gratis for publikum.

 

Den minimalistiske improvisasjonsmusikken Berlin er kjent for, finner man i Wien i en enda mer ekstrem og konsekvent form; og ser man nrmere etter, er flere av de viktigste og mest innovative improv-navna i Europa fra Wien. De siste rene har gitt et kt norsk fokus p Wien, og strre utveksling, og n anser vi tiden som moden for koble disse miljene, til glede bde for dem og /oss/, enten dette /vi/ er publikum, arrangrer eller musikere. En av hovedrsakene til denne utvekslingen ligger i utvekslings- og improv-orkester-prosjektene Nskekvist og senere NCZkekvist fra 2009 og 2010, der folk fra Tsjekkia ogs var med (derav de store bokstavene i navnet).

Improv-orkester blir derfor en viktig ingrediens i denne uka: vi syntes det var en fin mte la to musikkmiljer mtes p at alle spiller sammen p en gang.

De to andre hendelsene blir et musikalsk byrom-interaksjonsprosjekt og en konsertkveld med en storslagen line-up. Samtidig med konserten fr man med seg en utstilling av tekster og ting de som har vrt med p byrom-interaksjonen har tatt med seg inn og hengt opp. Del to og tre gror dermed litt sammen. Alt i alt blir dette en pakke der en masse folk fr mtt hverandre og vist hverandre og publikum hva de holder p med.

 

#178

Det Norsk-sterrikske Hoppukeorkesteret

– Arnfinn Killingtveit, Bernhard Schberl, Bjrnar Habberstad, Brre Mlstad, Daniel Lercher, Daniel Meyer Grnvold, Danielle Dahl, Franz Hautzinger, Gjertrud Pedersen, Gobi Drab, Guro S. Moe, Hvard Skaset, Inga Aas, Isabelle Duthoit, Jacob Willersrud, John Hegre, Jon Wesseltoft, Katrin Hauk, Kjetil Hanssen, Lasse Marhaug, Lene Grenager, Lucio Capece, Manon Bancsich, Niklas Adam, Per Gisle Galen, Rka Kutas, Rudolf Terland Bjrnerem, Steffi Neuhuber, Vilde Sandve Alns

 

Endelig blir det improv-konsert med stort ensemble! Det er en sjeldenhet av de store at man fr samlet over 30 gode musikere til improvisere sammen p likt. Store improv-orkestre finnes riktignok rundt i Europa, men der er det heller ikke ofte man kan g p en slik konsert.

 

Hvordan det vil lte er det selvsagt umulig si. Det blir ingen ledelse eller avtaler. Det eneste som er bestemt er at de siste avgjrelsene tas under konserten. Ikke fr. Vi bruker samme politikk som om det var en trio. Hvis ikke ville det jo ikke egentlig vre improv!

I denne sammenhengen er det lett forst at selv om det finnes kontrollerte individer, finnes det ingen overordnet kontroll. Orkesteret kan lett sees som et stykke natur, eller et monster som lever sitt eget liv, og som musikerne manvrerer i forhold til.

Orkesteret jobber hele konsertdagen med spille sammen, bli kjent og teste rom og lyder, men uten legge noen planer. Orkesteret fr minst 30 medlemmer.

 

Fredag 2. september kl 19.00 Lindemannsalen, Norges Musikkhgskole, Slemdalsveien 11 Fri entr

 

 

Intervju: Agnes Hvizdalek om stort improv-orkester

 

#179

Musikalsk byrom-interaksjon

– eller en real somletur fra Grnland til Ankerlkka for alle som vil vre med.

 

 

Det starter med frokost og briefing p Ny Musikk-kontoret kl 11. Du kommer ikke for seint! Ta heller med tannbrsten og puss seinere. Derfra gr alle hver for seg til Podium, gjr sine prosjekter og betraktninger underveis og noterer. Gr man direkte tar det et kvarter, men mlet n er bruke rundt fire timer.

 

Nyaktig hva man gjr, og om man gjr det sammen eller alene, eller om det blir merkbart eller ikke, det er ganske pent, men tar alts notater, eller frer en slags logg p en eller annen mte som kan henges opp til alles psyn nr man endelig er fremme. Det finnes en printer p Podium, s man kan skrive ut bilder hvis det trengs. Eller man kan henge opp diktafonen sin med et par repropper i. Tekst og tegninger er nok det enkleste. Snn blir det utstilling! Utstillinga pnes samtidig med konserten samme kveld, kl 19. Hvis det passer en gang i framtida, lager vi bok av hele greia, som vi kanskje somler like mye med gi ut.

 

Lrdag 3. september kl 11.00 Ny Musikk, Platous gate 18 Gratis, pent for alle.

Frokost inkludert. HUSK: Ta med egne notatsaker!

 

#180

Improv-fest + utstillingspning

– eksklusive konstellasjoner og mye papir.

 

Vi avslutter todagersuka med stjernedryss av norske og sterrikske artister, lar et bredt spekter av uttrykk og temperamenter komme til. Det blir fem konstellasjoner, slik at vi kan hre bedre hva hver enkelt gjr. Noen spiller akustisk og andre elektrisk. Alle er bra. Vi sier det n, s kommer ingen lang harang ved hver enkelt. I tillegg pner vi en utstilling av lapper og slikt, som folk har rabla p i lpet av dagen. Det blir fint!

 

Daniel Lercher (elektronikk), Niklas Adam (elektronikk)

Begge to er i det stillferdige hjrnet. Stillferdige elektronikkfyrer. Lercher er MAX-guru, og bruker laptop, mens Adam spiller p analoge bokser. Disse to legger fundamentet for kveldens musikalske ferd.

 

Bernhard Schberl (gitar), Hvard Skaset (gitar), Manon Bancsich (gitar), Rudolf Terland Bjrnerem (gitar), Guro Moe (kontrabass), Inga Aas (kontrabass), Vilde Sandve Alns (fiolin), Rka Kutas (cello)

Et rent strengeensemble: Fire gitarer, to basser og en cello. Samlet med tanke p klangen disse kan f til sammen.  Bortsett fra Moe og Skaset er alle klassisk utdannet. Vi regner med at det vil sette sitt preg.

 

Gobi Drab (kontrabassblokkflyte), Katrin Hauk (kontrabassblokkflyte), Steffi Neuhuber (kontrabassblokkflyte), Arnfinn Killingtveit (elektronikk), Jacob Willersrud (trommer/elektronikk), Kjetil Hanssen (elektronikk)

Her kan det oppst spesielle spenninger: Kontrabassblokkflyte er et ganske sjeldent instrument, og her er det tre stykker sammen! De stilles ovenfor en potensiell energibombe bestende av elektronikk og trommer om vi aldri vet om vil g av.

 

Franz Hautzinger (trompet), Isabelle Duthoit (klarinett/stemme), Brre Mlstad (tuba), Danielle Dahl (altsax)

Stillhet er stikkord for flere her. Hautzinger har bl.a. hatt sterk pvirkning p Wienerminimalismen, og er en av de store oppdagerne av hvordan man kan spille p hele instrumentet, ikke bare de delene som er ment spilles p. De oppdagelsene er han ikke aleine om, og bl.a. derfor er det flere i dette bandet her.

 

John Hegre (el-gitar), Lene Grenager (cello), Lucio Capece (altsax/elektronikk), Lasse Marhaug (elektronikk)

To og to har de fleste av disse spilt sammen, men ikke alle p en gang. Det er nesten litt rart, s det mtte gjres noe med. Selv om alle har et veldig bredt spekter av ting de har gjort, er det slik at selv nr de ikke spiller hyt, leverer de ganske ofte et ganske insisterende trkk.

 

Lrdag 3. september kl 19.00 Podium, Hausmannsgate 34 Fri entr

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

#181

FELTOPPTAKSPROSJEKT

– prosjektarbeid og presentasjon

 

Hva er field-recording, og hvor langt kan vi g fr vi ikke har noe igjen av det? Dette er en workshop hvor en liten gruppe arbeider med forskjellige prosjekter og ideer rundt begrepet field-recording (eller feltopptak som det heter p norsk). Etter ukas prosjektarbeid vil prosjektdeltakerne fortelle hva de har gjort og hvordan. Det er ikke sikkert dette blir bare lyd, og kan hende m det gjres som utstilling.

 

Hvordan vi jobber: Vi stripper betydningen av begrepet og gir alle deltagerene frie tyler til gjre hva enn de vil s lenge de kan presentere og forklare hva de gjr/har gjort. Daglig vil gruppa mtes for utveksle informasjon, kunnskap og fortelle hva man holder p med. Gruppa skal brukes til utveksle ideer, inspirere, hjelpe hverandre og gjerne samarbeide. Man skal ha forstelse for de andres prosjekter underveis og flge hverandre under prosessen. Dette gjr at det er et samarbeid underveis selv om det kan vre individuelle prosjekter.

De frste dagene brukes p bli kjent og komme i gang, og deltakerne holder interne workshops for gruppa. Deretter jobber man fram mot siste dagen hvor man skal presentere arbeidet sitt ogs for publikum.

Vi skal ikke g i dybden og analysere hva field-recording er. Vi str fritt til tolke begrepet akkurat slik vi vil, men forsker skape noe interessant med base i field-recording.

VIKTIG: Sett av tid til jobbe med dette. Mtene vil vre p dagtid, og det er viktig at folk har tid til bde mtene og til arbeid.

 

Prosjektuka:

6. og 7. september fra kl 11.00

8.-11. september: fra kl 14.00

NOTAM, Nedre gate 5 Kursavgift: kr 500. Betales tilbake etter kurset

Pmelding: dansforvoksne@gmail.com

 

Presentasjon:

11. september kl 16.00 NOTAM, Nedre gate 5 Fri entr

 

Intervju: Kjetil Hanssen, hva liker du best?

 

 

Kjetil Hannsen har laget et prosjekt til Dfv-blekka. Den tilhrende lydfila finner du her:

 

///////////////////////////////////////////////////

 

 

#182

KJETIL HANSSEN OG DANIEL LERCHER

– Kulturnatt

 

Kjetil Hanssen og Daniel Lercher er to av de tydeligst stigende stjernene p den eksperimentelle musikkhimmelen for tida. Denne natta kommer de fram i Vigelandsmausoleet, og skal lage musikk for den spesielle klangen der sammen. Hanssens uttrykk spenner fra kompromissls sty til mer stillfarne feltopptak, mens Lercher mikroskoperer knapt hrbare lyder. De har samarbeidet, bde om feltopptak og i orkester. Det blir bl utafor, og du rekker akkurat siste bane hjem.

 

Kjetil Hanssen har markert seg sterkt med en svrt variert spillestil, og bramfrie eksperimentvilje. Ogs instrumentariet er variert: fra laptop, lydopptak til effektbokser. Er ogs kjent for svelge sm mikrofoner p scenen og spille med innvortes lyd. Han har spilt under s mange psevdonymer at det er umulig ramse dem opp her. Mest brukt er vel Torstein Wjiik og Ambolthue. Ambolthue har lenge hatt eget plateselskap, med 156 utgivelser i skrivende stund. I tillegg er han ukentlig radiovert for programmet "Nr det rykker i styfoten" p Radio Nova. 

 

Daniel Lercher har arbeidet lenge og musikalsk med feltopptak, gjerne lyder som godt kan vre vanlige, men kanskje s svake at vi normalt ikke legger merke til dem. Han er  utdannet ved Wiens institutt for komposisjon og elektroakustisk musikk, og har i tillegg til egne  konserter bidratt med musikk til bde film og kunstinstallasjoner, noe som har brakt ham rundt nesten hele kloden. 

 

De to mttes frst sommeren 2010 da begge var involvert i prosjektet NCZkekvist i Tbor og Wien, og snakket allerede da om rom med mye romklang og hvordan f mest mulig ut av dem. Etter en masse prat bestemte de seg endelig for gjre noe med det, og hvilket sted kunne vre bedre enn Emanuel Vigelands Mausoleum – et rom med hele 20 sekunders klang? Selv om begge er mest kjent for spille elektronisk, tror vi at denne gangen kommer de til gjre en akustisk duo, der de trolig spiller mer p rommet enn instrumentene. Velkommen til et mrkt rom med mrk musikk p den mrkeste tida p dgnet!

 

Fredag 16. september kl 24.00 Emanuel Vigelands mausoleum, Grimelundsveien 8 Fri entr Kun 30 plasser.

Plassbestilling: dansforvoksne@gmail.com

 

Adkomst: T-banen til Slemdal. Konserten slutter fr siste bane gr til byen.

Foto: Kjartan Hauglid BONO/Emanuel Vigelands museum

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

#183

#184

JUNKO

- solokonserten vi har sett fram til lengst

 

Det hun gjr live, er at hun skriker. Man kan sprre seg om dette er noe vits i hre p, og noen kan sikkert bli provosert. Da er et nok best ikke g p denne konserten. Det er fascinerende hvordan hun kan vre s konsekvent, og ogs holde energien p topp, bde gjennom et fullt konsertsett og gjennom nesten 20 r, og hvordan det hun gjr gjr mlls. Junko er en artist man undrer seg over, slik man undrer seg over folk man er oppriktig glad i.

 

Er vel et par r sida n, at vi begynte jobbe med f til denne konserten.  Vi prvde tenkte gjennom hva som ville vre det ultimate. Noe som er bra, som er noe helt for seg selv, og som har satt tydelige spor som det virker umulig flge uten virke patetisk. Konserten som gjr at man ikke trenger g p andre ting p lang, lang tid. Det blir to kvelder med Junko; En konsert og en med snakk: Junko er interessert i hva unge musikere gjr, og vi er interessert i hva som skjer p den fronten i Japan. Derfor har vi bedt henne fortelle hva som skjer, og spille noen eksempler, og fortelle litt av historien.

Junko Hiroshige er vokalisten i Hijokaidan, en av verdens lengst eksisterende noise-acts. Hijokaidan ble opprettet i 1979. Junko har vrt med fra 1982.

Med Hijokaidan har hun gitt ut en rekke plater, hvorav kanskje 30-CD-boksen fra 1979 til 2009 var ett av hydepunktene, mens en av de som har ftt best kritikk var Polar Nights, tatt opp live fra All Ears-festivalen i Oslo i 2006. Det var frste gang bandet spilte i Europa, s konserten var en sensasjon som trakk publikum langveisfra.

Det skal ikke stikkes under en stol at Hijokaidan hele tiden har laget ekstrem musikk, og kanskje noe av det mest ekstreme som er laget. Med bl.a. Hawkwind som tidlig pvirkningskilde, har det de gjr blitt kalt psykedelisk noise.

Junko har gitt ut plater med mange andre artister, men den plata som virkelig stikker seg fram er en solo-LP fra 2002, med bare ett spor: Forlengs p den ene sida og baklengs p den andre. Like greit. Den inneholder det Junko gjr uansett: Skriker.

 

Konsert: Fredag 5. oktober kl 19.00 Iladalen kirke, Sren Jaabks gate 5 cc: 100 kr

Prat: Onsdag 6. oktober kl 19.00 Ny Musikk Platous gate 18 Fri entr

 

Intervju med Junko:

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

#185

ONSDAGSDEBATTEN

– Debattpanel, Robert Piotrowicz, Lemur, Anla Courtis, Thomas Holme

 

Denne kvelden sls konsertene sammen med debatt, og det blir marked for mye du ikke fr kjpt i butikken av lytte- og lesestoff, lagt fram av diverse labels og forlag. Det blir en lang kveld med mye snakk og veldig mye bra musikk.

 

Det ligger ingen smarte forbindelser her. Det er bare en sammenstilling, der ulike folk gjr det de er interessert i og synes er viktig – akkurat snn som et improv-band kan funke: Flere individuelle prosjekter som pgr p likt uten annen sammenheng enn at de er i samme rom, og at de som spiller kanskje liker hverandre, og kan f noe ut av det de andre spiller nettopp fordi det er noe annet enn det en selv spiller. Da finnes det grenser for hva som er hva og hvem som gjr hvilke ting, ogs er det er andre ting, som er minst like viktige, som fyker ut over de grensene og gjr at helheten blir sammensatt nok til virke interessant. S da var det kanskje ikke helt uten sammenheng likevel, dette her. Uansett gleder vi oss til treffe nye folk p konserter, og de andre gleder seg sikkert til treffe nye folk p bokstand- og debattkveld.

 

Onsdag 26. oktober kl 19 Betong, Chateau Neuf., Slemdalsveien 15

Debatten er gratis, konsertene koster kr 100

 

Robert Piotrowicz

Jeg traff p ham i Polen. Da spilte han med Xavier Charles p den sagnomsuste bten MS Stubnitz. Det var i 2003. Han hadde med seg en analog synth. De spilte noe av det mest intenst styende jeg hadde hrt. I forfjor hrte jeg ham p All Ears. Han hadde fremdeles den samme synthen, men det lt ganske annerledes. Det var tydelig at han hadde gtt gjennom ganske mye. Det som slo meg da var hvordan han hadde organisert intensiteten sin: hvordan han fikk til hndtere digre klanger uten at det virka pompst. Det er litt p grunn av ham at konserten er p Betong. Betong er det eneste stedet vi har tilgang til, med hyttalerflate stor nok til slik lyd.

 

Intervju med Robert Piotrowicz

 

Lemur

Disse har vrt en viktig hendelse i norsk musikkliv. Akkurat som SPUNK, som to av medlemmene kommer fra. Det er egentlig litt overraskende at de har ftt vre spass alene om det de gjr, som er improvisert samtidsmusikk p klassiske instrumenter: Bjrnar Habbestad: flyter, Lene Grenager: cello, Hild Sofie Tafjord: valthorn og Michael Duch: kontrabass. Jeg snakker med Lene Grenager:

 

Intervju med Lene Grenager, Lemur

 

 

Anla Courtis

 

Dette er litt rart si, men jeg tenker p ham som en veldig analytisk musiker, en som hele tiden forholder seg til den verdenen han har rett foran seg mer enn han forholder seg til et hermetisk kunstnerisk prosjekt, en spillestil eller et instrument. Det er kanskje litt dumt si det ogs, for det lter litt humrlst og knirkete.

 

Humrlrs og knirkete er i hvert fall det siste man kan kalle Anla Courtis. Bokstavene i fornavnet er bytta om i The Reynols, bandet med Miguel Tomasin som er en mester i snu alt p hodet. Reynols har vrt litt av et laboratorium for Courtis ogs, og mye som har kommet ut derfra overgr det meste i vre opp-ned.

Live kan det vre rein performance, men det er oftest gitar som gjelder. Gjerne en barnegitar som passer i kofferten, og en pinne med streng, noen effektbokser, en poncho, masse humor, energi og hr. Dronete og nede, men p en veldig oppe-mte. Man kan egentlig si en hel del motsetningsfylte ting om ham som inkluderer bde musikk og fremtoning. Det er morsomt og smittsomt og gjennomtenkt uten at du merker det fr etterp.

 

Intervju med Anla Courtis

 

Thomas Holme

 

Jeg s ham ut gjennom stabbursvinduet p Sty p landet, mens en velkjent kar inne skravla hyt om de unge folka som ikke veit hva som alt har skjedd p styfronten og bare spiller i vei. Det har jeg sikkert ogs gjort, gammal og kjip som jeg er, men denne gangen var det ikke meg.

 

Det var kanskje ikke det supreste settet i verden, men det var han ikke aleine om. Jeg syntes han spilte fint, og dessuten er det trivelig nr folk er ferske. Siden det ikke er s mye skrive om Thomas Holme, (bortsett fra at han har spilt p Sty p landet og gjort et par gigs med Seidmenn, og dessuten har gjort vokal p en konsert med MRTNPLMR, som jeg arrangerte i Oslo uten at jeg fikk det med meg, forhpentligvis litt fordi det var s innmari mrkt der,) kan jeg bruke plass p si noe om hvor viktig det er at nye folk slipper til:

Hva er mer antieksperimentelt, og hva er mer kjedelig enn sitte og holde p posisjonen sin, hvis man har ftt seg en? Hvis det skal komme nye ting til, er det liten vits i holde nye folk ute eller nede, bare fordi de ikke er flinke eller kan en masse ting, det  vre seg teknikk eller historie. Fr i tida, da jeg ikke var gammal og kjip, da spilte vi pnk, og det var ingen som brd seg filla om folk kunne stemme gitaren eller sang reint eller skjnte opp og ned p en mikser, bare man klinte til, og det blei vi glade av, og siden vi var glade (selv om vi var unge og sinte og misfornyde med alt, slik alle var i den aldern p den tida), s fant vi p masse rart, bl.a. sty. Takk til Thomas Holme for at han gidder og har tid.

 

Stands

 

dssp ble etablert i 2008 og er et prosjekt tilknyttet og drevet parallelt med Audiatur bokhandel. Hovedambisjonen med initiativet er skape en stabil salgs- og markedsfringskanal for norske og skandinaviske smforlag, samt ke bokhandelbransjens bevissthet ovenfor det som produseres av svrt gode bker og tidsskrifter p de mindre forlagene.

 

Kuk & Parfyme har tidligere eksistrert som en filmklubb p Kurant Visningsrom i Troms. Mai 2011 tok filmklubben steget videre som fanzine i pocketbokformat.  Fanzinen er en samling av teoretiske tekster, eksperimentelle tekster/samtaler og kunstnerisk bildemateriale som i mtepunktet mellom trash-estetikk og seksualpolitikk utforsker nye strategier for hvordan snakke/tenke/handle/skrive/jobbe med og om film, videokunst og bilder.

Redaktrer: Ingrid Forland og Vebjrn Guttormsgaard Mllberg

 

Looop er en organisasjon dedikert til forene, sttte og promotere uavhengige norske musikere, band, platelabels og andre involvert i samme scene, som deler en genuin interesse for musikk og en idealistisk tilnrming til det de gjr. Hvis du vil vre en del av Looop, s ta kontakt!

 

Mopp er en fanzine med hovedfokus p tekst. Tekst i seg selv og i forhold til kunst. Bladets bidragsytere har det til felles at de er relativt unge og uetablerte.

I et forsk p forklare navnet Mopp (som ikke har noen forklaring), ble det ymtet fremp at bladet samler opp samtidens stv. kalle innholdet for stv, kan virke lite respektfullt overfor bidragsyterne. Men tanken var de sm fnuggene som glir rundt i en solglipe, heller enn lubne hybelkaniner og det tettpakkede innholdet i stvsugerposer. Vi har plukket et par av de lysende fnuggene og festet dem p papir.

Fanzinens fjerde nummer kom ut i juli 2011 i Oslo med temaet Fjernt. Redaksjonen bestr av Jan Marius Kisterud, Kristine Kleppo, Nils Elvebakk Skalegrd og Helene Imislund.

 

 

Spesial Nord er en kunstnerdrevet publikasjon initiert av Iselin Linstad Hauge og Christina Leithe Hansen. Spesial Nord jobber prosjektbasert i forhold til samarbeid med kunstnere og kunst institusjoner. Publikasjonen utkommer uten fast tid eller antall i ret, men har ulike aktiviteter hvert r.

Spesial Nord er et idealistisk og ikke-kommersielt tiltak, fritt for religise og politiske grunn pilarer, s godt det lar seg gjre. Hvert prosjekt er tematisk, for ta et kuratorisk grep ved valg av kunstnere.

 

 

Debatt

 

FN: Nr skal man intervenere?

 

Noen gang hrt om forkortelsen R2P? Den forklarer hvorfor Libya bombes.

Da doktrinen "Responsibility to Protect" ble godkjent i FNs hovedforsamling i september 2005 tok folkeretten et syvmilssteg fremover.

 

FNs tidligere hykommissr for menneskerettigheter, Louise Arbour, gikk s langt som kalle R2P "den viktigste og mest oppfinnsomme doktrine p den internasjonale scene gjennom flere tir". En doktrine som gjorde det mulig for Sikkerhetrdet fatte vedtaket om Libya, et vedtak som har sendt franske, britiske, amerikanske, danske og norske kampfly p vingene og den libyske leder oberst Muammar Gaddafi under jorden.

To dager etter den internasjonale FN-dagen er det tid for sette fokus mot de Forente Nasjoners intervensjonspolitikk. 66 r etter at FN ble etablert for forhindre krig, tilrettelegger samme organisasjon for intervensjon. Prinsippet fra 2005 er klart: "Hver enkelt stat har ansvar for beskytte sin befolkning mot folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten". Hvis da hver enkelt stat eller statsleder ikke overholder forpliktelsen og diplomatiske, humanitre og andre fredelige midler ikke nytter, er "det internasjonale samfunn (...) forberedt p g til kollektiv handling, rettidig og besluttsomt". Men er konsekvensene av slike "besluttsomme" handlinger like lett forutse? Kan bruken av militre virkemiddel i konfliktsituasjoner bare gjr vondt verre? I samarbeid med Norges Fredsrd inviterer vi til debatten: Nr har verdenssamfunnet et ansvar for gripe inn?

 

Panelet annonseres senere p kulturutvalget.no.

 

 

I samarbeid med Smalt som Faen, Kulturutvalget og Norges Fredsrd

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

MEKKEDAGER P NOTAM

Lodding og programmering for alle som ikke har srlig peil, men synes det er gy likevel!

 

Vi fortsetter vre superpopulre tirsdagsmekkedager p NOTAM en gang i mneden: Ta med det du lodder p for tida, eller aldri fr satt deg ned med hjemme, eller laptopen og MAX- eller PD-patcene dine og knot i vei sammen med oss andre klhuer.

 

Dette blir stas! I motsetning til tidligere, kommer vi til holde minikurs i hvert fall noen av gangene. De blir annonsert like i forkant, og eventuelt etter nske. Den kloke mekkemannen  yvind Mellbye hjelper til, s str du fast, gjr du det i hvert fall ikke alene! yvind Mellbye har skrudd sammen mye rart fr. Han vet hvilken ende av loddebolten du skal holde i og mange, mange andre nyttige ting, bde for nybegynnere og de som var ferske i fjor, og er en tvers gjennom knakende trivelig kar det ikke er farlig sprre.

I tillegg til ekspertisen har vi kaffe med litt rar smak (kardemomme), te, kapteinkjeks, tinn og loddebolter. NOTAM har strm. Du tar med det du trenger til egen mekking. Vi satser dessuten p ha et lite lager man kan ta av om man putter litt spenn p et syltetyglass. Ogs kan man sjlsagt lne, f eller kjpe deler og verkty av hverandre.

Vi starter klokka sju og holder p til vi ikke gidder mer. Da er det for seint komme. Ellers ikke. Det er pent og gratis for alle, og ingen pmelding trengs.

 

 

Tirsdag 20.September

Tirsdag 18.Oktober

Tirsdag 15.November

Tirsdag 13.Desember

 

Alle dager fra klokka 19.00 NOTAM, Nedre gate 5 Gratis, pent for alle.

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

 

 

 

INTERVJUER

 

 

Agnes Hvizdalek om stort improv-orkester

 

Agnes Hvizdalek har jobbet med NCZkekvist-prosjektet – et sterriksk-Norsk-CZekkisk utvekslings- og musikkprosjekt for improvisasjon i  stort ensemble. Det er ogs hun som str bak ideen om Hoppukeorkesteret

 

– Hvordan er det spille i s stort ensemble?

– For det frste er det en lang liste med ting som er vanskelige. Improv-problemstillingene blir enda strre nr mange spiller. Det gr enda treigere og blir enda mer kaotisk og uoversiktlig. Utfordringene blir strre, og kommunikasjonen blir vanskeligere. Det kan vre vanskelig hre noe spennende hvis det skjer mye udifferensiert.

 

– Hvorfor gjr man det likevel, da?

– Det kan vre fint bde for de som spiller og de som hrer p, fordi det blir en annen opplevelse av lytte til hverandre og bidra med hver sine sterke sider. Dessuten utfordrer det evnen til lytte, bde for utvere og publikum fordi det er s mye som skjer eller kan skje. Man m hele tiden velge hva man skal konsentrere seg om, og samtidig er det veldig stor valgfrihet fordi det er s mange ting velge mellom. Nr det er s mange som spiller er det ogs flere muligheter for hva slags lyder og klanger konstellasjonen kan lage. Alt fra stillhet-solo-duo til kjempebrk.

 

– Hva har vrt det mest verdifulle med jobbinga?

– Man m ta mange valg og bestemme veldig presist hva som er viktig nok til bli gjort. Den prosessen er veldig givende for individet i kollektivet. Man fr veldig mye ansvar. Ogs kan det vre inspirerende fordi man fr hrt masse folk som alle prver  bidra med noe de kan godt og synes er viktig.

 

– Hva synes du er viktig for at et slikt orkester skal funke?

– Alle m vre med p eller ha mulighet til ta beslutninger. Jeg tror p det at nr man gjr en innsats for fordele ansvar p organisatorisk niv, hjelper det p et musikalsk niv. Dessuten er det viktig at alle spiller det de synes er viktig, og det er viktig at det er gjennomsiktig. Hvis alle har oversikt over hva alle liker og synes er viktig, er det lettere plassere seg selv i helheten. Man m alltid gi og ta plass til de ulike tingene. Hvis dt funker er helheten bra til tross for at det kanskje skjer ting man synes er uspennende i seg selv.

 

///////////////////////////////////////////////////

 

 

Kjetil Hanssen, hva liker du best?

Vi har prvd finne ut mer om prosjekmakeren Kjetil Hansen, og ville sprre ham om hvilke lyder han likte best. Det svarte han ikke p, til alt hell for oss, for det ga oss kanskje bedre svar enn vi hadde fortjent:

 

Femtilapp eller tannpirker?

Tannpirker er et ord som gjr meg glad. Jeg mener tannpirkere er svrt undervurdert og kan mer enn bare fjerne rusk og rask fra tanngarden. Det meste som sitter fast i sm tynne rr kan lett dyttes ut med en tannpirker (kun sltt av q-tips nr det kommer til praktiske hjemmeredskaper). Dessuten er hovedminnet etter min kjre bestefar at han alltid hadde en tannpirker i munnen. Og han hadde verdens koseligste munn. En unik munn som byer seg retningen en sur munn gjr, men som alltid s ut som et smil. Tannpirker slr femtilappen langt ned i stvlene.

 

Gitar eller trekkbasun?

I mange r har jeg hatt hangup p enkelte ord. Noen hverdagsord som "frukt", "katt", "mynter", "fjorten", "onkel", "ball" ogs videre er ord jeg har et ekstra godt forhold til. Jeg fler en glede av slike ord, og hva fellesneveren er aner jeg ikke. "Trekkbasun" er et av disse ordene. Trekk hres folkelig or jovialt ut mens basun har en rund og elegant tone. En spennende kombinasjon. "Gitar" derimot. Gi - tar. Giiii taaaar. Nei, det er for treigt. Hadde det vrt "gitarr" derimot hadde valget vrt vrre!

 

Havet eller Tokyo?

Hadde valget vrt hvor jeg helst skulle vrt er svaret lett, Tokyo. Men selve ordet Tokyo lter tungt. Det hres klumpete og ttetallsforma ut og forteller deg hvilken by det er snakk om, men flelsen av ordet har jeg ikke. Havet derimot har en egen flelse. En kjempe interessant flelse av ensomhet, uvitenhet og tomhet. Havet gr sakte og det knyttes minner til det, og samtidig er det en enorm ro over ordet. Et veldig behagelig men ogs litt dystert ord. Dystert fordi jeg ikke kan tenke hav uten tenkte tke. Men m nok si at jeg syns havet lter best, eller hvert fall mest spennende ut!

 

Hva var den beste lyden du hrte i gr?

Prosessen flytte et skatoll med glassdrer inn p et pitte lite rom hvor alt av skatollets kommende innhold var strategisk plassert utover gulvet. Man mtte tr varsomt, noe som gjorde det bde litt skummelt, slitsom og utfordrende plassere den verste delen, hvor glassdrene er, opp underdelen. Nesten-fall, rasling i glassdrene, en hylle som falt ut og en sliten ung herremann som snakker oppgitt med seg selv over hvor jvla vrient og krunglete det skulle vre f plassert "denna driten". En prosess p ca 10 minutter som hadde gjort seg fantastisk bra delt i to p en 7".

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

JUNKO

– The programme this autumn is titled Experimental music for beginners, so I would like to ask you about how you started?

– I started to play in Hijokaidan in the 1980s, because I met JoJo Hiroshige, and he invited me.

 

– What was the background?

– You know Hijokaidan sound creates confusion and I try to think for

voice performance by chance. It was really good chance to try to scream. In fact I'm not good and beautiful singer. I was lucky to play Hijokaidan.

 

You know, Hijokaidans sound creates confusion, and I tried to think of a voice performance that would work. It really worked to scream. In fact, Im not a brautful singer, and I was happy that I could play with Hijokaidan.

– What were your musical references then, and what has influenced you most?

– Airway will help me sometimes. I could play happy with The Nihilist

Spasm Band form London, Ontario, Canada and Borbetomagus from N.Y.I believe they are my wonderful teachers.

 

Airway helps me sometimes, and I am happy to play with The Nihilist Spasm Band from London, Ontario, Canada, and with Borbetomagus from New York. I see them as my wonderful teachers.

 

– What kind of music are you listening to today, and how does that interrest you?

– In a Summer Garden by Frederick Delius is good for the summer season in Japan. I like to listen during cooking and having dinner. Je t'aime... moi non plus and so on by Gainsbourg and Jane Birkin is a favorit too. I'm listening to the songs now.

 

Since I do not speak japanese, I wonder if there is any text or any words in

what you sing, and if there is, what is it about?

– No text, No special words. I just scream every time as improvisation

with free feeling .... But I have enjoyed another adventure when playing with  Totas Causas de Malignitat (Taku Unami's band) since 2010. They all play after a score except me.

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

Robert Piotrowicz

 

– How would you describe the music you make?

– In very wide context this is contemporary electroacoustic music, created with use of electronics instruments and with  different techniques, like improvisation or composition

 

– Could you also tell a little about the instrument youll bring to Oslo?

– I will bring my main concert instrument which I have worked with for almost 10 years. Its a modular analogue synthesizer.

 

– When and how did you start experimenting with music, and what was the background?

– I started to search for other forms of music in the mid 90's, when I played in rock noise oriented groups (STUCKONCEILING). At this time I was looking for other ways of creating music, so I turned towards improvisation and sonorism. First the group was turning in this direction, then I started to work solo with other improvisers and electronic musicians.

 

– What were your musical references then?

– Not very easy to answer, as I mention im coming from extreme forms of rock music oriented towards noise, hardcore, death metal. I was of course strongly influenced by improvised music, free jazz and noise music in the late 90's. Today it is more complex in sense. I mostly refer my work to contemporary music such as Alvin Lucier or Gerard Grisey, much more than to improv or electronic music. From another point of view I refer a lot to other arts.

 

– What are you listening to today, and what interests you by that?

– I listen a lot to pop music, hard core / metal music from 90, of course a lot of experimental music but mostly on concerts. Then seriously I listen to contemporary music, different composers, mostly unorthodox like Fausto Romitelli etc. Mostly I try to figure out what I do not like in music I listen to or what is interesting out there, especialy in pop music when all of the thing has very strong manifesto what is this about. I have to honest also I do not listen to music so much all the time as I work a lot on my own music so it takes a lot of my day life. So very often when I listen to something after my compositions work I need to listen to other aesthetic to have very far and extreme reference.

 

– How does it influence you?

– Again it is not easy to answer, because since the beginning, even when I started to play punk music in the 80s, I was always had a clear vision of my music, and now it is still the same. Other music inspires me often on the technical side or by the way it is organized, but more or less I strongly develop my own visions, both live and in studio works.

 

– What do you think the concert in Oslo will be like?

– My concerts are based on combinations of improvisation and composition at the same time. They have a dense and dynamic form where all structures and sounds are created live. I build compositions in front of the audience. This is a very important aspect of my concerts, which makes them based on risk. It is of course abstract electronic music, with elemets of harmony. It has the characteristic of sound sculpture, as the physical aspect of audio is  strongy present.

 

– Is there anything else you think I should  have asked you about?

– I work a lot in other contexts like sound installation or litterature projects, but I think what we have already spoken about is a nice introduction.

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

Lemur

 

– Kan du fortelle litt om hvordan dere mttes, hvordan ideen om Lemur oppsto og hva slags musikalske referanser dere har sammen?

– Det var egentlig Michaels ide at akkurat vi skulle spille sammen. Vi kjente jo til hverandre og alle hadde spilt med Michael i en eller annen sammenheng. Jeg tror Michael skjnte at det var en god kombinasjon bde musikalsk og sosialt. I lpet av den tida vi har jobba sammen har prosjektet vokst til et viktig utforskingsforum i tilegg til et bra band spille i.

 

– Lemur har hele tida vrt et akustisk ensemble, selv om ihvertfall tre av Lemurene har satt substanielle elektroniske fotavtrykk. Da jeg foreslo for noen r sida at dere skulle gjre et elektronisk sett, var det helt utelukket. N skjer det likevel. Hva har skjedd?

– Det var egentlig du som satte oss p tanken. Vi sa nei, men etterp begynte vi lure p hva som hadde skjedd med oss om vi gjorde det allikevel. Og ut fra den diskusjonen fant vi ut at vi burde prve det. Frste forsk var p Pstereo-festivalen i Trondheim i fjor da vi spilte til filmen "Den andalusiske hund", riktignok med John Hegre som vikar for meg. S egentlig blir dette frste gang vi fr prvd det skikkelig p konsert.

 

– Da blir det spennende se hva som skjer med dere! Jeg har hrt at dere ogs har andre, litt strre prosjekter under utvikling for tida. Kan du fortelle litt om det?

Vi har i de siste ra satt i gang flere prosjekter som har som ml utfordre oss og de vante mtene vi jobber sammen p og dette er et av dem. Et annet er N-ensemble/Lemur et resultat av, nemlig prve bruke Lemurs "vingsmetode" p et strre band og se hva slags musikk det gir. Et tredje er det store komposisjonsprosjektet Critical Band som skal ha premire neste vr: Her har vi samarbeidet om utvikle et komponert strekk for tre forskjellige kirkeakustikker og ni musikere. Et fjerde prosjekt som vi setter i gang neste r, handler om utvide oss med en hel haug med hyttalere, men bruke bare de akustiske lydkildene.

 

Er det noen tidsplan for disse prosjektene?

– Den endrer seg hele tiden...Men det blir premire p Critical Band til vren! Det er jo et veldig stort prosjekt som involverer lre seg mye nytt om rom og akustikk og om hvordan lyd oppfrer seg, s det er nesten et slags voksenopplringsprosjekt for oss i tillegg til kreve lange kreative diskusjoner. Vi har vrt s heldige f til et samarbeid med Arup Acoustics i New York og var der i vr og jobba med en akustiker ansatt der. Det var veldig lrerikt!

 

– Jeg er imponert over hvor aktivt dere gr inn for utsette dere selv for eksperimenter! Hvordan synes du disse eksperimentprosjektene forandrer gruppa? Endrer de relevansen for de musikalske idene dere hadde sammen i utgangspunktet? Og gjr dere det dere gjr for komme bort fra noe eller for komme frem til noe?

– Jeg opplever at vi alle er interesserte bde i lage god musikk sammen, men ogs i underske hva slags ting som ligger under i et improband: samarbeidstrategier, kommunikasjon og hva det er som gjr at vi lager akkurat den musikken vi gjr sammen. Det resulterer i lange og veldig interessante diskusjoner om hva det er som egentlig skjer nr man spiller sammen. Jeg tror ikke vi tenker s mye p relevansen i tidligere musikalske ideer. Vi jobber med utvikle oss. Vi jobber med finne ut av hvordan vi kan lage enda "bedre" musikk og vi synes det er morsomt gjre ganske drastiske grep for utvikle oss musikalsk sammen.

 

– Kan du fortelle litt om hvordan dere har jobbet med elektronikken, og hvordan det skiller seg fra det akustiske arbeidet? Og hva slags musikalske utslag gir det? Er det slik at dere tar inn de elektroniske spillemtene dere er kjent for, eller utvikler dere helt nye spillemter for Lemur?

– Jeg vi si at vi forelpig tar med oss bde tidligere elektroniske spillemter og spillemter som kanskje er mer typiske for Lemur, uten at jeg kan vre noe srlig konkret hva som kommer hvorfra. Med andre ord er vi fremdeles ikke sikre selv p hva E-lemur vil fre til musikalsk.

 

– Hva synes du er mest interessant med Lemur og hva synes du de skal lytte til som aldri har hrt noe liknende fr?

– Oi! Vanskelig! Jeg sitter jo midt inni det og synes det lter flott! Jeg synes det mest spesielle med oss er ensembleklangen, at vi til sammen kan bli ett stort instrument. Det er spennende hvordan det vil ta form i E-Lemur! Jeg liker ikke s godt si til folk hva de skal lytte etter. Jeg synes man skal vre pen for hva som helst og la musikken vise veien!

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

Anla Courtis

 

– Could you tell about how you started experimenting with music, what you think motivated you and what the background was at the time?

– Not sure exactly when I started experimenting, probably when I was a kid, squatting any object around, and later on when I started "properly" with music (at 16) I remember banging things over the guitar and recording on an old tape deck, that was the beginning I guess.

– Do you have any special projects going on?

– Well yes lately, after many years of focusing in performance, I decided to go a bit back to "composition". I mean to write pieces for other musicians to play, of course trying to find "something" to happen in this field that sometimes might be a bit boring. That's why I wrote this piece for "Newspaper Ensemble" with a graphic that is somehow suitable for any musician and non-musician. It was played some weeks ago in Liverpool on the bandstand that supposedly inspired Sgt. Pepper (http://www.youtube.com/watch?V=nrhrxevk3qs) and in few weeks will be played by an Orchestra in Swtizerland. It's difficult to find a more democratic "acoustic-noise" instrument than an old newspaper...

– What are you listening to today, and how does it interrest you?

– Today, a lot of Argentine Native Indians music. It's amazing because the traditional cultures didn't have that big separation between musicians and audience, it was a communal thing and everybody was invited to join. Maybe they were thinking in something not so far away from what your "Experimenatal Music for Beginners", even nowadays in the end we are always beginners...

 

 

 

///////////////////////////////////////////////////

 

 

 

* Dancing for grown-ups